Riktig retning men mye kan forbedres
Bilimportørenes Landsforening er overveiende positive til regjeringens forslag til statsbudsjett som de mener gir en positiv utvikling for et lavere CO2-utslipp. Men det må finnes en løsning som kan åpne opp for import av små varebiler. Videre må vrakpanten oppjusteres og det må etableres refusjon for reeksport av brukte biler.
Bilavgiftene har i dag en positiv innretning i forhold til å redusere CO2 utslippet fra vegtrafikken. Men det er fortsatt store rom for forbedringer. Dette sier Bilimportørenes Landsforening i en høring med Finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett.
Det er særlig på tre områder et BIL mener det haster med å finne bedre regelverk og større insentiver. For det første gjelder det importmulighet av små varebiler. Det er ingen tvil om at mye av budtrafikken og varetransporten vil kunne foretas med den minste klassen av varebiler som både har små motorer og lave utslipp. I dag kan ikke disse bilene importeres til Norge fordi de har et varerom som ikke gir plass til ”statskassen” , altså har de fysiske mål som myndighetene krever for å godkjenne en varebil. BIL vil om kort tid komme med et forslag til hvordan dette kan løses.
Et annet område som det må gripes fatt i er vrakpanten. BIL er bekymret over at utskiftingstakten av den gamle bilparken er for dårlig. I 2009 vil det vrakes nærmere 20 prosent færre biler enn i 2008. Andre land i Europa har brukt vrakpanten som et effektivt virkemiddel for å holde bilomsetningen oppe gjennom finanskrisen og samtidig fått de mest forurensende bilene ut av daglig drift. I Norge blir ikke vrakpanten en gang inflasjonsjustert i statsbudsjettet. Beløpet på kr 1500 har stått uforandret i 10 år. En inflasjonsjustering gjennom perioden ville gitt en vrakpant på 1874 kroner. BIL ber om at beløpet heves til 2000 kroner fra 1. Januar 2010.
Samtlige land i Europa unntatt Norge, har også en ordning for refusjon av engangsavgiften når en bil reeksporteres. Dette er en situasjon som BIL mener både virker som en konkurransemessig ulempe og som bidrar til opphopning av gamle biler i landet. Det er ingen grunn til at Norge skal opprettholde en særordning på dette området. BIL foreslår derfor en refusjonsordning som ved eksport gir prosentvis reduksjon av engangsavgiften som tilsvarer bruksfradragene som gjelder ved import av brukte biler. Ordningen bør ikke gjelde biler som er eldre enn åtte år.
I forhold til dagens avgiftsordning som utelukkende legges til registrering av bilen, foreslår BIL også at en større andel av avgiftene bør flyttes over til bruk. I dag er det slik at en privat husholdning som kanskje kjører 10 000 km i året ”miljøbeskattes” like hardt som en storforbruker som har arbeidsplassen sin bak rattet. Dette er ikke rettferdig.
Et annet forhold er at nye drivstoff og motorteknologier skaper problemer for avgiftsberegningen. I dag er det slik at enkelte motorer faktisk får høyere avgift på grunn av effekt og volum selv om de slipper ut mindre CO2.
BIL foreslåer at det for fremtiden vurderes vri mer av avgiften over til bruk ved å gradere årsavgiften etter kjørte kilometer. De ser det også som en fordel å gjøre engangsavgiften teknologinøytral slik at den kun beregnes på bakgrunn av CO2 og vekt.
Det må fortsatt være et mål også i Norge om å nå EUs målsetting om et utslipp på 120 gram/kilometer i 2015 og 95 gram/kilometer i 2020.