Veiprising et rettferdig avgiftssystem
En omlegging av bilavgiftene fra anskaffelse til bruk, vil stimulere til raskere utbytting av den gamle bilparken. Samtidig vil det medføre en mer rettferdig fordeling av avgiftsbelastningen, ved at de som kjører mest også betaler mest.
Direktør Erik Andresen brukte klar tale da han uttrykte BIL sitt syn på fremtidens bilavgifter i et seminar i regi av Teknologirådet i Oslo onsdag. Foredragsholdere på seminaret var blant andre Henk Meurs fra Radbound University i Nederland som har utredet GPS-basert veiprising i Nederland, Erling Sande (SP) leder av Stortingets Energi og miljøkomité samt senioringeniør Atle Årnes i Datatilsynet.
- Slik dagens bilavgifter er innrettet, gir de en god stimulans til dreiningen av nybilsalget mot mer miljøvennlige biler. Siden omleggingen av systemet i 2006 har gjennomsnittsutslippet fra nye biler sunket fra 175 gram/km til 144 gram/km. Med de nye hybridbilene som kommer fremover og en ytterligere optimalisering av forbrenningsmotorene, regner vi med at dette tallet vil fortsette nedover, sier Erik Andresen.
- Det paradoksale i denne situasjonen er at denne ønskede utviklingen samtidig medfører et bortfall av avgifter som myndighetene ikke kan leve med. Derfor må vi regne med nye justeringer av avgiftssystemet i fremtiden. Da mener vi det er bedre å gå over til veiprising, sier Andresen. - Ved å vri avgiftene fra kjøp til bruk, vil vi kunne få en raskere utskifting av den gamle bilparken som forurenser mest. Samtidig blir det en mer rettferdig avgiftsbelegging, ved at de som kjører mest også betaler mest.
I Nederland har man kommet langt i arbeidet med å innføre veiprising eller kjøreavgift i stedet for engangsavgift. Henk Meurs fra Radbound University i Nederland som var en av foredragsholderne under seminaret, har utredet GPS-basert veiprising i Nederland. Med et GPS-basert system rapporterer bilen automatisk til mottaksstasjoner om hvor langt den har kjørt. En utfordring i Nederland og i Norge er i denne sammenheng personvernet. Meurs hevdet i sitt foredrag at dette teknisk sett ikke skal være noe problem i Nederland fordi det er systemet i bilen som gjør kalkuleringen og dataene som overføres til det offentlige kun inneholder informasjon om antallet kilometer som er kjørt, ikke hvor og når.
Senoringeniør Atle Årnes i Datatilsynet var også klar i sin tale under seminaret. Han advardte mot å sette i gang et prosjekt som ikke Datatilsynet kan godta. En GPS-rapportering må ikke være slik innrettet at andre data enn kjørte kilometer skal kunne avleses. Vi må ikke innføre en teknologi som gjør det til et politiker- eller regimespørsmål å avgjøre hva slags data man skal kunne hente om en persons adferd, mente han.
Dette synet delte også Erling Sande som er leder av Stortingets Energi og Miljøkomité. Han fremholdt at dagens avgiftssystem står fast og at det har en innretning som gir en ønsket utvikling. Samtidig ser han ikke bort fra at en større del av avgiften kan dreies mot bruk i stedet for kjøp. Men i Norge kan dette også enkelt løses gjennom drivstoffprisen. - Vi kan på ingen måte være med på en teknologi som setter personvernet i fare, fremholdt Erling Sande.
