Nå må utredningen av de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av å slukke 2G-nettet komme i gang

Bilimportørenes Landsforening mener de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av å fase ut 2G-nettet må utredes før nettet slukkes. 

Like før påske mottok samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. Planen inneholder en rekke tiltak som har til hensikt å medvirke til at vi når nullvisjonen og ambisjonen om ingen drepte og hardt skadde på norske veier.

Statusdelen i tiltaksplanen er dyster lesing. Her er fagmyndighetene tydelig på at vi ligger etter når gjelder nødvendig progresjon for å være på rett kurs i forhold til etappemålene for 2030.

Myndighetene har ansvaret
Sett i sammenheng med dette, er det underlig at regjeringen har gitt teleselskapene anledning til å fase ut 2G-nettet uten å belyse de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene nærmere.

Vi vet at utfasingen av 2G-nettet innebærer at inntil 700 000 biler på norske veier ikke lenger vil ha et fungerende automatisk nødmeldingssystem (eCall) som kan gi rask og presis varsling ved uforutsette hendelser. Vi vet også at det er myndighetene som gjennom regelverket har stilt krav om at disse systemene skal være kompatible med 2G-nettet. Det er altså ikke først og fremst bilbransjen, men myndighetene, som bærer ansvaret for at 2G-nettet fremdeles spiller en avgjørende rolle for funksjonaliteten til eCall i mange biler.

Teleselskapenes profitt
Den siste tiden har enkelte forsøkt å skape tvil om det egentlig har noen nevneverdige, negative trafikksikkerhetsmessige konsekvenser å slukke 2G-nettet. Vi har forståelse for at teleselskapene ønsker å skape usikkerhet rundt dette. For dem handler denne saken om muligheten for kostnadskutt og økt profitt. I tillegg liker man gjerne å vise til at 2G-nettet representerer gammeldags teknologi.

Store merkostnader for samfunnet
Vi er helt enige i at 2G-nettet fremstår som utdatert. Samtidig er det ikke nødvendigvis til samfunnets beste at nettet fases ut flere år tidligere i Norge sammenlignet med de store landene i Europa.

Flere drepte og hardt skadde i trafikken i mangel på fungerende eCall i flere hundre tusen biler, bidrar til betydelige merkostnader for samfunnet og legger ytterligere press på både kommunene og spesialisthelsetjenesten. Og bak hvert tall i ulykkesstatistikken, finnes det også en historie om enkeltmennesker og familier som får egen hverdag snudd på hodet.

Alle nødvendige tiltak må tas i bruk
Skal vi nå etappemålene i trafikksikkerhetsarbeidet, må vi ta i bruk alle nødvendige tiltak for å lykkes i arbeidet med å redde liv og helse i trafikken. Stengingen av 2G-nettet gjør det enda vanskeligere å komme på rett kurs i forhold til trafikksikkerhetsmålene som er satt for 2030. Når norske myndigheter tillater tidlig utfasing av nettet som er nødvendig for at eCall skal fungere i inntil 700 000 biler på norske veier, stiller man seg i en situasjon som burde og kunne vært unngått ved å pålegge teleselskapene å drifte 2G-nettet frem til det foreligger tilgjengelige ettermarkedsløsninger for berørt bilpark.

Behov for mer og bedre kunnskap
Samtidig er det behov for mer og bedre kunnskap om de ulike virkemidlenes effekt. Det er rett og slett nødvendig med forskningsbasert dokumentasjon som underbygger Samferdselsdepartementets egen, tydelige konklusjon om at stenging av 2G-nettet er svært uheldig av hensyn til trafikksikkerheten på det norske veinettet.

Det haster
Etter vårt syn haster det med å komme i gang med en egen utredning av de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av å fase ut 2G-nettet. Denne saken er for viktig til at man bare kan låne øre til teleselskapenes argumenter. Eller avfeies gjennom bruk av kunnskapsgrunnlag fra andre land med begrenset overføringsverdi til norske forhold, slik som den finske rapporten Digi nylig har omtalt. Dette er et standpunkt vi deler med landets ledende trafikksikkerhetsorganisasjoner, og som vi håper at også Stortinget stiller seg bak.

Iman Winkelman
Leder for næringspolitikk og analyse i Bilimportørenes Landsforening

Dette debattinnlegget ble først publisert på digi.no 14.april 2026.