Domstolene med stadig skjerpede krav til forbrukerinformasjon og opplysninger ved feilsøk og retting av feil

Denne saken handler om en ny dom knyttet til forbrukerinformasjon og opplysninger ved feilsøk og retting av feil. 

De siste endringene i forbrukerkjøpsloven (fra 1. januar 2024) var basert på en generell styrking av forbrukerrettighetene i EU, og omhandlet blant annet digitale ytelser som blir levert sammen med tingen (bilen) og som er nødvendige for tingens (bilens) funksjoner. Det har vært lite praksis fra domstolene knyttet til det nye regelverket.

Samtidig skjer den tekniske utviklingen raskt, og sensorstyrte assistentsystemer og begrensninger i disse har nylig vært gjenstand for vurdering i en relativt fersk avgjørelse fra Oslo tingrett. Dommen er ikke anket og er derfor rettskraftig. Generelt sett er presedensvirkninger av avgjørelser fra tingretten relativt små, men dommen er likevel verdt å merke seg for både importører og deres forhandlernettverk. Saken ble avgjort etter de tidligere reglene i forbrukerkjøpsloven da bilen ble solgt som ny i 2022.

Nærmere om saken

Det var fra bileierne anført en rekke gjentatte feil ved bilens assistent- og støttesystemer og det ble fremlagt en teknisk konsulentrapport fra NAF hvor det fremgikk at det var lagret 77 feilkoder på bilens computere, hvorav mange av disse var knyttet til førerassistentsystemet i den aktuelle bilen.

Forhandler/importør hadde ikke selv gjort en fullstendig gjennomgang av alle feilmeldingene i bilen, eller, som retten uttrykker det, "gjort en vurdering av NAF-testen", men i stedet gjort en mer begrenset test og supplert denne med en uttalelse fra tekniker om at man kun får et øyeblikksbilde. Det ble uttalt at: "Det kan være mange årsaker til at det settes feilkoder i de forskjellige styreenhetene, og det betyr ikke at det er noen feil ved bilen." 

Samtidig utelukket ikke teknikeren at det kunne være feil ved bilen, og teknikeren anbefalte videre at enkelte forhold ble nærmere fulgt opp.
Retten kom i saken til at det forelå en ikke-uvesentlig mangel/mangler ved bilen. På den ene siden la retten stor vekt på partsforklaringen til bileieren og NAF-testen, samtidig som retten viste til at man ikke kunne se at forhandler med uttalelsen fra tekniker eller utskrift av verkstedshistorikk og fabrikklogg hadde tilbakevist at det hadde vært et høyt antall feilmeldinger og inaktive perioder på bilens assistentsystemer. Retten uttalte videre at man vanskelig kan kreve at forbrukeren fullt ut skal kunne dokumentere de elektroniske feilenes omfang og betydning. Bevisbyrden ligger derfor – utvilsomt – på importør og forhandler. 

Toppmodell med høy pris 

Retten viste videre til at den aktuelle bilen var en toppmodell, hadde høy pris, og at en kjøper derfor kunne ha høye forventninger til at alle bilens funksjoner skulle fungere, og at en kjøper kan og skal kunne forvente å føle seg enda tryggere i en slik bil enn en bil med mindre tilleggsutstyr.
Når det gjaldt avhjelp, så uttalte retten at det "ikke er noen høy terskel for at selgeren får to avhjelpsforsøk per mangel", og at ytterligere retteforsøk beror på blant annet "hvor mange ganger bilen har vært inne på verksted, hvor vanskelig det var å diagnostisere feilen og hva som gjenstår av reparasjoner". 

At bilen var dyr tilsa ytterligere avhjelpsmuligheter selv om tidligere utbedring var mislykket.  Det var i saken uenighet om hva som var det faktiske antallet utbedringer, og hva som var rene feilsøk / diagnostiseringer og faktisk retting. Om dette uttalte retten at: "Det avgjørende må være hvordan det fremstått for kjøperne når bilen har vært på verksted og hvilken informasjon som ble gitt dem". 

Det ble vist til at kjøperne ikke hadde fått noen informasjon om mulige feil knyttet til elektronikken da de hadde hatt bilen på verksted, og at det eneste verkstedet hadde gjort, var feilsøk og diagnostisering. Eier hadde heller ikke fått informasjon om at man måtte forvente nye verkstedbesøk, og retten mente da at eier måtte kunne legge til grunn at bilens problemer var løst når eier fikk bilen tilbake. 
Bare ved ett verkstedsbesøk var det kommunisert at bilen måtte tilbake for å skifte kompressor, og ved øvrige besøk var tilbakemeldingen at det var foretatt programvareoppdateringer og tekniske justeringer. Retten uttalte om dette: Tekniske justeringer og programvareoppdateringer må anses som retteforsøk når det er kommunisert til forbrukeren at alt er i orden."

Gyldig hevingsgrunnlag 

Retten kom til at det ikke var grunnlag for ytterligere avhjelp og tilkjente heving. I forhold til nyttefradrag la retten til grunn et bruks- og nyttefradrag på kr 2,00 per kjørte kilometer, til tross for at bilens nypris var godt over NOK 1 million. Renter ble da å betale fra betalingstidspunktet, på hele kjøpesummen (uten nyttefradrag), og selve rentebeløpet ble derfor i saken høyere enn selve bilprisen. 

Læringspunkter fra dommen

Det er mange "take aways" fra denne dommen, og noen av disse er at: 

-    NAF synes å ha høy troverdighet og deres uttalelser tillegges generelt stor vekt i domstolene. Det skjerper kravene til teknisk gode, fyldestgjørende og grundige tekniske undersøkelser fra forhandler, verksted og importør/fabrikk når det "drar seg til".

-    Ved salg av biler med avanserte sensor- og assistentsystemer, så er det viktig med saklig og nøytral informasjon, ikke bare om de gode sidene ved systemene, men også om begrensningene i systemene: når det virker, når det ikke virker og hvilke faktorer som må spille inn og hva som må til for at systemene skal fungere optimalt.  

-    God kommunikasjon ved feilsøk og diagnostisering er viktig, og det å "forventningsstyre" kunden er sentralt, herunder må man ha gode rutiner og prosesser for å veilede kunden i hva som er faktisk avhjelp, og hva som er rene undersøkelser.

-    Programvareoppdatering "for god ordens skyld" kan være lite hensiktsmessig da det i seg selv kan regnes som et avhjelpsforsøk om man legger denne dommen til grunn. 

-    Nyttefradraget retten la til grunn var svært lavt, og ikke i nærheten av å reflektere faktisk kilometer kostnad på biler i denne prisklassen. Nyttefradraget flytter også renteberegningstidspunktet tilbake i tid (fra erklæring om heving til faktisk betaling av kjøpesum for bilen) og vil ofte lede til at kunden får betydelige beløp i rene forsinkelsesrenter, ofte høyere enn bilens kjøpesum.