Bilimportørenes Landsforening inviterte de nordiske søsterforeningene til felles nordisk møte i Oslo forrige uke.
Bilimportørenes Landsforening inviterte de nordiske søsterforeningene til felles nordisk møte i Oslo forrige uke.
Bilimportørenes Landsforening inviterte de nordiske søsterforeningene til felles nordisk møte i Oslo 25-26.september. Gjennom samlingen ble det tydelig at man har mye å lære av hverandre på tvers av Norden med hensyn til virkemidler og insentiver for å lykkes med å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken.
Norge er Nordens elbil-land
Norge er landet i Norden som har kommet lengst med hensyn til elektrifisering av personbilparken, med en elbilandel på omlag 95-96 prosent av samlet nybilsalg. Også når det gjelder elektriske nyttekjøretøy, utmerker Norge seg i positiv retning med hensyn til antall solgte nullutslippskjøretøy som andel av samlet salg. Samtidig er det fortsatt behov for å gjøre mer for å øke salget av elektriske varebiler og lastebiler ytterligere:
- I Norge står nyttekjøretøyene for omlag 20 prosent av den samlede bilparken, samtidig som de representerer mer enn 50 prosent av de samlede klimagassutslippene fra veitrafikk. Skal vi lykkes med å nå våre nasjonale og internasjonale forpliktelser på klimaområdet, må store deler av den samlede kjøretøyparken elektrifiseres. Dette innebærer at myndighetene fortsatt må legge til rette for at forbrukerne velger nullutslippskjøretøy foran biler med forbrenningsmotor, og at næringslivet må få sterke insentiver til å velge nyttekjøretøy som er nullutslipp eller biogass. På nyttekjøretøyområdet leter vi etter de riktige virkemidlene i samarbeid med våre nordiske søsterforeninger, ettersom dette er en fellesnordisk utfordring som gjelder på tvers av alle landene, sier Harald J. Andersen, direktør i Bilimportørenes Landsforening.
Nullutslippssoner og insentiver for valg av grønn transport
Nylig ble det kjent at bystyret i København innfører en stor nullutslippsone i deler av den danske hovedstaden for å ytterligere fart på elektrifiseringen av kjøretøyparken. Også i Norge har det blitt tatt til orde for et tilsvarende tiltak for å fremme det grønne skiftet. Harald J. Andersen er opptatt av myndighetene må bruke både gulrot og pisk i arbeidet med å fremme grønn omstilling:
- Etablering av nullutslippssoner kan være en del av løsningen for å bidra til at enda flere transportører og andre som er avhengig av å bruke bilen i og rundt de største byene, velger å anskaffe elektriske kjøretøy. Samtidig er det viktig å vurdere hvordan man i størst mulig grad bruker positive insentiver for å fremme det grønne skiftet. På vårt nordiske møte ble vi blant annet kjent med at våre svenske kollegaer er i gang med å utrede en ordning som innebærer økonomiske insentiver som vil gjøre det fordelaktig for næringslivet å etterspørre grønn transport. Dette er en ordning som vi også bør se nærmere på i Norge, ettersom en slik ordning vil bidra til at markedsmekanismene aktivt fremmer den omstillingen som er nødvendig og riktig, sier Andersen.
Andersen har derimot mindre tro på den svenske regjeringens politikk, der man den siste tiden har gjennomført betydelige avgiftsreduksjoner på tradisjonelt drivstoff for å bringe prisen på bensin og diesel ned:
- I Danmark trekker man frem Sverige som et eksempel på hvordan man ikke fremmer det grønne skiftet på området for veitransport. Også i Norge vil det være en dårlig ide å gjeninnføre virkemidler og insentiver som har til hensikt å fremme en teknologi som ikke bringer oss nærmere målet om å redusere klimagassutslippene, fastslår Andersen.
Godt bilsalg i Norge, svakere i Finland
2025 ligger an til å bli et godt år for bilbransjen i Norge, med et samlet personbilsalg på mer enn 150 000 nye biler. Markedet er mer variert i Norden, og i Finland opplever bilimportørene meget svak etterspørsel etter nye personbiler for tiden. Dette lar seg delvis forklare med utstrakt import av relativt nye personbiler fra utlandet. Samtidig har mange husholdninger moderate økonomiske fremtidsutsikter, noe som påvirker viljen til å foreta investeringer i større kapitalvarer.
- Markedsutviklingen i de andre nordiske landene viser hvor viktig det er med en forutsigbar økonomisk politikk som bidrar til at forbrukerne ønsker å investere i større kapitalvarer som bil. De økonomiske ringvirkningene av nybilsalget er stort, og bilbransjen som helhet er en av Norges største næringer. Et eventuelt fremtidig fall i nybilsalget i Norge vil dermed også kunne få betydelige konsekvenser for mange, og sette sitt preg på samlet aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping. Dette er et budskap som det er viktig å minne om sett i lys av at regjeringen om kort tid legger frem sitt forslag til neste års statsbudsjett. Vår forventning er at statsbudsjettet ikke innebærer noen overraskelser for bilbransjen, og at man legger opp til en samlet offentlig utgiftsvekst i 2026 som tillater Norges Bank å justere renten ytterligere ned, avrunder Andersen.
Nylig var lederne for alle de nordiske søsterforeningene til Bilimportørenes Landsforening samlet i Oslo. Fra venstre: Mattias Bergman, Mobility Sweden, Harald J. Andersen, Bilimportørenes Landsforening, Tero Kallio, Association of Automobile Industry in Finland, og Mads Rørvig, Mobility Denmark.
