Bilimportørenes Landsforening mener det trengs et nytt samfunns- og retningsmål for bilparken.
Hvor uenig er vi egentlig?
Bilimportørenes Landsforening mener det trengs et nytt samfunns- og retningsmål for bilparken.
Vi mener den reelle uenigheten mellom bransje- og forbrukerorganisasjonene på bilområdet er mindre enn det kan virke som. Samtidig er det liten grunn til å tro at innføringen av full moms på elbiler vil hindre nye avgiftsøkninger i årene som kommer.
Denne uken har Bilnytt spurt flere organisasjoner om synet på vår ambisjon om enutslippsfri personbilpark innen 2035. Bakgrunnen for vårt initiativ er en ærlig erkjennelse av at veitrafikken fortsatt er den største utslippskilden i ikke-kvotepliktig sektor, og at hovedjobben med å kutte utslipp fremdeles gjenstår.
Melkeku for statskassen
Vårt initiativ springer også ut av en begrunnet frykt for at manglende samfunnshensyn i bilavgiftspolitikken gjør det fristende å gjenopplive bilen som melkeku for statskassen. Før omleggingen av engangsavgiften (der slagvolum ble erstattet av CO2-utslipp som beregningsgrunnlag) var dette en realitet, og faren er til stede igjen nå som elbilmålet er nådd og bilavgiftene mangler et tydeligsamfunnsformål.
Mangelen på en overordnet ambisjon passer godt for dem som mener bilen er et underbeskattet avgiftsobjekt. Verken forbrukerne eller bransjen er imidlertid tjent med et system der bilavgiftenes hovedformål er å maksimere statens inntekter, uten hensyn til viktige samfunnsmål.
Mindre forutsigbarhet
Vi deler også en reell bekymring for økt uforutsigbarhet for forbrukerne og for bilbransjen. Når finansministeren omtaler at elbilfordelene har blitt til en generell støtte til alle som kjøper bil, og Finansdepartementet presenterer tall for hvor mye engangsavgiftsfritaket for elbiler koster staten i tapte inntekter, er det grunn til å frykte at Bilnytts redaktør treffer blink med sin analyse av at det er «gode tider for dårlig nytt».
Hvor uenige er vi enige?
Det er legitimt å være uenig i vår ambisjon om en utslippsfri personbilpark i 2035. Uenigheten er sannsynligvis mer nyansert enn man kan få inntrykk av:
- Elbilforeningen støtter målet, men med 2040 som tidshorisont.
- NAF ønsker avgifter som gir sterkere insentiver til lavere utslipp, i tråd med hva vi også mener er riktig virkemiddelbruk. NAFs avgiftspolitikk tangerer med andre ord vår ambisjon og vil bringe oss til målet, selv om organisasjonen ikke stiller seg direkte bak vår ambisjon.
- Vår ambisjon om en utslippsfri personbilpark er heller ikke spesielt annerledes enn det nye elbilmålet som Norges Bilbransjeforbund tidligere har etterlyst. Og der forbundets argumentasjon på mange områder er i samsvar med begrunnelsen vi har lagt til grunn for vårt initiativ.
- KNAs motstand mot vårt forslag fremstår som en bevisst misforståelse. Vi kan betrygge alle med at vi verken ønsker påbud eller forbud i virkemiddelbruken, og at vi også lever godt med en elbilandel i den samlede bilbestanden på 90 prosent i 2035. Målet er at det skal være økonomisk rasjonelt å bytte ut egen bensin- og dieselbil innen den tid. At noen bileiere ikke vil følge denne logikken, respekterer vi.
Vi har forståelse for at noen mener ambisjonen om en utslippsfri bilpark i2035 er for offensiv, men vil samtidig utfordre en «vente og se»-holdning som kan føre til flere politiske grep i strid med målet om en moderne, trygg og utslippsfri bilpark.
Er vi tjent med egen utredning om bilavgiftene?
Det skapes også usikkerhet rundt behovet for en egen utredning av et forutsigbart, fremtidsrettet og sosialt rettferdig avgiftssystem. Det er riktig at en slik utredning ikke bare vil gi oss anbefalinger som er i tråd med hva bransje- og forbrukerorganisasjonene aller helst ønsker seg. Samtidig vil en utredning nødvendigvis innebære en bredere og mer demokratisk prosess enn den vi nå opplever - der Finansdepartementet holder kortene i bilavgiftspolitikken tett til brystet før nye forslag legges frem for vedtak bare uker før de nye avgiftene trer i kraft.
Vi tror også at en utredning vil gi myndighetene og de politiske beslutningstakerne et større helhetsperspektiv når det gjelder særavgiftene påbil. Dette er vurderinger som det sjeldent blir tid til når forhandlingeneom statsbudsjettet drar ut i de sene nattetimer.
Musikk i ørene til Stoltenberg
Vi tror ikke beslutningen om å innføre full moms på elbiler er til hinder for at det også kan dukke opp andre brå og overaskende avgiftsøkninger på området for bil i løpet av de nærmeste årene. Flere pressgrupper jobber mot våre interesser, og nylig gjorde styrelederen i NHOs største landsforening et tydelig poeng av at bilavgiftene bør økes kraftig for å finansiere lettelser i eierbeskatningen. Dette er innspill som vi frykter at NHOs allierte i skattekommisjonen kan velge å låne øre til.
Vår bekymring for nye avgifts-initiativ blir heller ikke mindre etter at regjeringen for noen dager siden mottok en ny rapport der dagens bilavgiftspolitikk problematiseres ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette er musikk i ørene til en finansminister som selv er samfunnsøkonom, og som sitter i en regjering som må finne inndekning for en stor og stadig større offentlig utgiftsvekst.
Harald J. Andersen
Direktør Bilimportørenes Landsforening
Iman Winkelman
Leder for næringspolitikk og analyse Direktør Bilimportørenes Landsforening